Litt om meg

Hei, jeg heter Elisa og dette er mitt hjørne på internett. Jeg bor i Steigen kommune, et lite sted litt nord for Bodø. Jeg er opprinnelig i fra Bodø, men flyttet hit i 2009 sammen med min samboer Vegard. Du kan lese mer om stedet vår på "Steigen" i menyen.

 

Jeg er så heldig å ha hatt noen flotte hunder i livet mitt og jeg kan ikke tenke meg ett liv uten. Hundeinteressen kom relativt sent, men det jeg mangler på årserfaring har jeg tatt igjen med interessen. I løpet av de 10 årene jeg har hatt hund har jeg erfart og lært veldig mye.

Det hele begynte med vår første hund, Hera, en nydelig liten dobermann valp som ble født i slutten av 2003. Hera la grunnfundamentet for min store hundeintereresse. Jeg og Hera gjorde veldig mye sammen, trente lydighet, prøvde spor og agillity og IPO. Jeg var aktiv i dobermannmiljøet i byen og trente i brukshundklubben og schæferhundklubben. Hun var en helt herlig hund som lærte ting veldig raskt. Hun kunne alle de triks man kunne tenke seg og hun elsket å være på tur i marka enten med kløv eller foran ski eller ei saccovogn.

Etter noen år fikk vi lyst på en ny hund og da falt valget på greyhound, en rase jeg lenge har vært fasinert av. I begynnelsen av 2009 kom Nitro til oss. På den tiden slet Hera med en korsbåndskade som hun hadde vært operert for flere ganger, og hun viste ingen bedring. På toppen av det hele brakk Nitro bakfoten da han var 4mnd da han tråkket igjennom ei bru. 2 dårlige hunder var ikke noe gøy, og desverre måtte vil ta farvel med Hera den sommeren siden hun ikke ble bra i foten. Veldig trist! Det er nok noe spesiellt med å miste sin første hund. Lett var det overhodet ikke..

Den sommeren når alt skjedde,var vi midt i et flyttelass og skulle flytte til Steigen. Det var godt å komme seg bort, selv om vi skulle så gjerne hatt Hera med oss.

Vi kom oss godt tilrette i Steigen og vi begynte etterhvert å tenke på en ny hund siden vi ikke fikk hatt 2 hunder så lenge. Jeg kom over en 2,5 år gammel dobermann tispe som var til omplassering og vi dro sørover og hilste på henne. Chanti het hun og hun ble med oss nordover.

Nitro og Chanti ble gode venner og vi fikk mange flotte turer i marka. Etter bare 2,5 år begynte Chanti å slite med en fot og etterhvert lot vi henne få slippe. Det var fustrerende og trist at dette skjedde og med henne la vi dobermann-rasen på hylla, mye pga den dårlige helsen. Men dobermann kommer alltid til å en spsiell plass i hjertet mitt.

 

August 2013 kom en ny greyhound valp til oss. Epic Lyrical, en nydelig rød tispe med masse liv og røre.

 

Jeg vier mye min tid til hund, ikke bare mine egne, men jeg er også med i styret i Steigen hundeklubb. Jeg leser bøker og informasjon på nett og forum og har deltatt på flere forelesninger og kurs, også hatt kurs selv. Ingen tvil om at dette er min største interesse.

Jeg er opptatt av at hunder har en god mentalitet, gemytt og er velfungerende i samfunnet, og jeg tester alle mine hunder på mentaltester. Det blir mest turer i skog og mark på oss, da treningslysten min går litt i bølgedaler. Du kan lese mer om vår hverdag i bloggen. I mine øyne er det viktigste at hundene blir aktivisert og blir tatt godt vare på.

Jeg har valgt greyhound fordi det er en rase som er helt fantastisk i mine øyne. De er store og vakre og tåler mer enn det folk skulle tro. Vennligheten, humøret og gemyttet har jeg virkelig falt for, og for meg er det veldig rart at denne rasen er så sjelden her til lands. De må nesten bare oppleves for å få det rette inntrykket.

 

Jeg har alltid elsket dyr siden jeg var barn og det gjør jeg fortsatt. Å bo i by er ikke noe for meg. Naturen og friheten er viktig for meg , og jeg er spesiellt glad i og knyttet til den nordlandske naturen.